Hvilke potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsvilkår kan finnes blant dine leverandører? Åpenhetsloven krever ulike risikovurderinger i hele leverandørkjeden.
Åpenhetslovens krav om risikovurderinger følger av paragraf 4 og 5. De er en del av aktsomhetsvurderingene, som krever at man kartlegger både negative konsekvenser som faktisk har oppstått og risikoen for at negative konsekvenser kan oppstå.
Dette er kravene i åpenhetsloven til risikovurderinger
Hvert år skal virksomheten publisere en offentlig redegjørelse av sine aktsomhetsvurderinger. Denne skal minst inneholde opplysninger om «vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.»
Aktsomhetsvurderingene inkluderer å kartlegge og vurdere «potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.»
Vi har skrevet om aktsomhetsvurderinger og den offentlige redegjørelsen i andre artikler.
I denne skal vi se nærmere på selve risikovurderingene – eller «potensielle negative konsekvenser.»
Kontroll på leverandørkjeden
Åpenhetslovens krav omfatter egen virksomhet, leverandører og deres underleverandører. Det innebærer at risikovurderingene vil kunne bli omfattende. Vi har sett på hvordan ledende rådgivere, blant dem PwC, anbefaler bedriftene å løse risikovurderingene.
Også OECD, som har et eget sekretariat for å bistå norsk næringsliv til å bli mer ansvarlige, har klare retningslinjer. Bedriften bør unngå å «forårsake, medvirke til eller gjennom forretningsforbindelser være innblandet i brudd på menneskerettigheter, miljøskader og bestikkelser. Graden av tilknytning til menneskerettighetsbruddet, miljøskaden eller bestikkelsen avgjør hvordan bedriften bør gå frem. Potensielle konsekvenser skal forebygges eller reduseres, mens faktisk inntrufne negative konsekvenser skal utbedres.»
Anbefalingen om risikovurderinger kommer indirekte i siste setning ovenfor - at potensielle konsekvenser skal forebygges eller reduseres. Åpenhetsloven setter foreløpig ikke krav til miljøskader og antikorrupsjon/bestikkelser, men dette vil trolig komme etter hvert. Vi anbefaler at bedriftene allerede nå har et bevisst forhold til dette.
Hvordan kartlegge risiko
Når arbeidet med kartlegging av leverandørkjeden er utført, kan jobben med å danne et risikobilde begynne. Forbrukertilsynet skriver på sine nettsider at det «må foretas en analyse av hvor stor risiko det foreligger for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene og overfor øvrige forretningsforbindelser».
«Ved å analysere risiko kan virksomheten foreta prioriteringer av de områdene der risikoen er størst, og begynne det videre arbeidet med aktsomhetsvurderinger innenfor disse områdene,» - Forbrukertilsynet
Klassifiseringen av leverandører (og deres leverandører) kan baseres på flere parametre:
- Betydning: Ordet vesentlig i paragraf 5 er sentralt. Leverandører som er pengemessig store og/eller er relativt viktige for sluttproduktene, er viktigere å vurdere enn mindre betydningsfulle leverandører.
- Kompleksitet: Er leverandørens produkter satt sammen på mange steder? Hvor mange underleverandører inngår? Risikoen for ikke å oppdage negative forhold øker med mindre oversikt.
- Landrisiko: Ikke alle land er like når det gjelder risiko for at det foregår brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.
- Bransjer: Er det bransjespesifikke forhold dere bør være bevisst? Her kan den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO være en god kilde.
- Relasjoner: Hvor tett er kontakten til leverandører? Hvor åpne er leverandørene om sin virksomhet og egne leverandører?
- Lokalsamfunn: Hvordan kan mindre steder påvirkes negativt av forhold i leverandørkjeden.
Det er Forbrukertilsynet som skal sjekke om næringslivet overholder åpenhetsloven. De sa under Arendalsuka 2022 at det er viktig at bedriften påpeker faktiske funn i sine aktsomhetsvurderinger. Å si at alt er bare bra, er altså ikke godt nok. Vi tolker det dithen at dette også gjelder risikovurderingene og kartleggingen av «potensielle negative konsekvenser.» Med andre ord, Forbrukertilsynet vil sannsynligvis forutsette at man finner risiko for at brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan finne sted.
Hvordan redusere risiko
Siden åpenhetsloven også setter krav til å «iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser,» inkludert risikoen for at de oppstår, kan man like godt gå videre til hvordan risiko kan reduseres.
«Når du vet hvilke forretningspartnere som har høy risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerforhold, er det på tide å sjekke hvordan det faktisk står til,» - PwC
De anbefaler å gjennomføre risikobaserte bakgrunnsundersøkelser og ha på plass kontroller og oppfølging. Disse kan inkludere:
- Integritetsundersøkelser av alle nye leverandører
- Surveys til leverandørene med egenvurderinger
- Dialog med ledelsen hos leverandørene
- Stikkprøver, for eksempel stedlige befaringer
- Krav til ulike sertifikater
Software for åpenhetsloven - Se på demo
House of Control har utviklet et verktøy skreddersydd til å effektivisere bedriftens arbeid med å overholde åpenhetsloven. Med vårt digitale verktøy for åpenhetsloven blir det enkelt å systematisere kartleggingen, inkludert å hente inn svar via survey. Vi holder gjerne en live demo og viser dere gjerne hvordan verktøyet fungerer.
