Minst 700 norske bedrifter har sannsynligvis ikke oppfylt kravet i åpenhetsloven om å publisere en redegjørelse av sine aktsomhetsvurderinger. De risikerer bøter når Forbrukertilsynet nå iverksetter kontroller.
Barne- og familiedepartementet vedtok tidlig i 2023 en forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for brudd på åpenhetsloven. Forskriften trådte i kraft 14. februar. Det er innholdet i denne forskriften som er grunnlaget for artikkelen du nå leser.
I løpet av våren 2023 har jurister og politikere reagert på at det ikke ble gjennomført en høring før forskriften ble innført. For eksempel sendte stortingsrepresentant Tage Pettersen i mars inn et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Kjersti Toppe. I svaret varslet Toppe at det ville bli gjennomført en høring, til tross for at departementet er av den oppfatning at det ikke trengs endringer i forskriften.
5. juli ble forskriften sendt på høring, og høringsfrist er 5. oktober 2023. 4. juli 2023 varslet Forbrukertilsynet at de går i gang med kontroller knyttet til åpenhetsloven. Det var uken etter at 9.000 bedrifters første offentlige redegjørelse av aktsomhetsvurderinger skulle blitt publisert.
«Selv om Forbrukertilsynet i hovedsak har vektlagt veiledning det første året fra loven trådte i kraft, er det likevel viktig å understreke at vi vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevisst, og ikke innretter seg etter loven, risikerer sanksjoner» - Trond Rønningen, direktør, Forbrukertilsynet.
Blant det første Forbrukertilsynet ønsker å kontrollere, er om bedriftene har overholdt kravet om å publisere en offentlig redegjørelse av aktsomhetsvurderinger, som åpenhetsloven pålegger bedriftene å gjøre innen 30. juni hvert år. Les mer under om hva aktsomhetsvurderinger er.
Om tilsynet de skal gjennomføre, sier Rønningen følgende:
«Eksempelvis blir dette særlig aktuelt for å følge opp redegjørelsesplikten til virksomhetene. Alle virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven hadde frist 30. juni til å publisere redegjørelsene på sine nettsider.»
Her har Forbrukertilsynet mye å gjøre, skal vi tro revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG. De har gjennomført en undersøkelse av hundre store norske selskaper hvor de har definert risiko for brudd på menneskerettigheter.
I en undersøkelse med 100 respondenter er det betydelige feilmarginer, men KPMGs undersøkelse viser at 8 prosent av de spurte ikke har publisert sin redegjørelse før fristen 30. juni. Hvis tallet er representativt, innebærer det at over 700 av de 9.000 bedriftene som omfattes av loven, ikke har publisert redegjørelsen.
KPMGs undersøkelse er gjennomført i de to første ukene i juli, og de har valgt å se på de største selskapene i 11 ulike bransjer. Det ble brukt to kriterier i undersøkelsen:
Blant selskapene som hadde oppfylt kravene, valgte 79 prosent å lage en selvstendig rapport, 16 prosent inkluderte redegjørelsen i selskapets bærekraftsrapport, mens de siste 5 prosentene la redegjørelsen ut som tekst på nettsidene.
I en kronikk i Dagens Næringsliv oppsummerer de to KPMG-rådgiverne som står bak rapporten, Beate Hvam-Laheld og Eivind Pytte Ødegård, sine inntrykk av redegjørelsene de har lest:
«Norske virksomheter bruker for mye tid på skrivebordsarbeid og risikovurderinger, og for lite tid på oppfølging av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ute i feltet.»
De sier videre at de «fleste rapportene var lite konkrete og dekket i liten grad faktiske tiltak.»
KPMG lar det skinne gjennom at det vil være en lavthengende frukt for Forbrukertilsynet å slå ned på bedrifter som ikke har publisert en redegjørelse: «Dette kan være relativt enkelt for Forbrukertilsynet å kartlegge – og å sanksjonere mot.»
Den offentlige redegjørelsen som skal publiseres hvert år innen 30. juni er en rapport for aktsomhetsvurderingene som bedriften har gjort. Ifølge OECD består aktsomhetsvurderinger av seks ulike steg:
1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer
2. Analysere eksisterende og potensielle konsekvenser
3. Innarbeide analysen i selskapets virksomhet
4. Overvåke selskapets resultater over tid
5. Rapportere om hvordan konsekvensene håndteres
6. Sørg for, eller samarbeid om, gjenoppretting, erstatning og klageordninger der det er påkrevd
En viktig del av jobben med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er å kartlegge bedriftens leverandører. Flere hundre av House of Controls kunder har tatt i bruk et digitalt verktøy for å strukturere dette arbeidet. Du kan lære mer om verktøyet her.
Forbrukertilsynet gjør imidlertid mer enn å kontrollere redegjørelser. Allerede er det har de behandlet mer enn et dusin klagesaker:
«Totalt har vi fått inn 17 klager det første året. Vi har sendt brev med påpekning av plikten til å besvare informasjonskrav til to virksomheter, som har innrettet seg etter vår veiledning. Vi har ferdigbehandlet to saker og har nå én sak til behandling,» skriver tilsynet.
De to sakene gjaldt Posten og IKEA. Klagen angående Posten kom fra Klassekampen og gjaldt informasjonskrav knyttet til underleverandørene. «Klassekampen ønsket også å få navn og organisasjonsnummer på alle Postens leverandører av transport med kjøretøy under 3,5 tonn, i Norge og utlandet, blant annet for å kunne etterprøve Postens informasjon om hvordan de følger opp disse,» skriver tilsynet.
Forbrukertilsynet konkluderte «det ikke er nødvendig å oppgi navn på leverandørene for å svare godt nok på informasjonskravet i denne saken. Vi har også vurdert at det ikke er en generell plikt etter åpenhetsloven til å utlevere leverandørlister, men at det likevel i konkrete tilfeller kan være nødvendig å navngi leverandører.»
IKEA-saken gjaldt også et informasjonskrav. Organisasjonen Framtiden i våre hender stilte spesifikke spørsmål om hvordan IKEA håndterer en rekke faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter ved navngitte fabrikker i Bangladesh og Pakistan. IKEA svarte i stor grad ved å vise til retningslinjer, uten å være særlig spesifikke om de nevnte fabrikkene.
Forbrukertilsynet «frikjente» IKEA fordi informasjonskravet rett og slett kom på et tidspunkt da man ikke kunne forvente at den aktuelle bedriften hadde full kontroll: «Grunnen til dette er at informasjonskravet ble mottatt samme dag som åpenhetsloven trådte i kraft. Forbrukertilsynet mener at IKEA hadde gjort forholdsmessige undersøkelser og svart dekkende på spørsmålene med den informasjonen de hadde innhentet, på det tidspunktet.»
Alle kan komme med skriftlige informasjonskrav til din bedrift, og de skal besvares i løpet av tre uker. Som med aktsomhetsvurderinger vil informasjonskravene kunne besvares mer effektivt med digitale verktøy for kontroll over bedriftens leverandører og kontrakter.
Ta kontakt i dag for en demo av hvordan din bedrift kan oppnå en hensiktsmessig overholdelse av kravene i åpenhetsloven!