KPMG skal kartlegge åpenhetslovens effekt på bedriftene

Hvilken effekt har åpenhetsloven hatt for virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjede? KPMG er på saken.

«Vi er stolte av å ha fått dette oppdraget. Dette er et viktig arbeid fordi det gir samfunnet og myndighetene innsikt i hvordan åpenhetsloven fungerer i praksis, og om den oppfyller sine mål om økt åpenhet og ansvarlighet,» sier Geir Sundet i KPMG i en pressemelding.

Til daglig er det Forbrukertilsynet som etterser at bedriftene oppfyller åpenhetsloven, inkludert at de har retningslinjer, gjennomfører aktsomhetsvurderinger, publiserer en årlig redegjørelse og håndterer publikums informasjonskrav. 

«Virksomheter vil snart publisere sine redegjørelser og aktsomhetsvurderinger for andre gang, etter at loven trådte i kraft i 2022. Nå blir det viktig å få innspill fra virksomhetene og interessenter om hvilke konkrete effekter de ser av arbeidet,» sier Sundet.

Utreder for Barne- og familiedepartementet

Forbrukertilsynet er et forvaltningsorgan som hører til under Barne- og familiedepartementet. Det er departementet som nå skal utrede hvilke effekter åpenhetsloven har hatt for arbeidet med menneskerettigheter og arbeidsforhold i bedriftene og blant deres leverandører og forretningspartnere.

En sentral del av utredningen vil være en spørreundersøkelse som KPMG skal gjennomføre. Her vil de spørre næringslivet om deres erfaringer med åpenhetsloven. 600 virksomheter vil bli invitert til å delta, og undersøkelsen skjer i begynnelsen av juni i år (2024). 

Det er flere forhold KPMG skal kartlegge gjennom undersøkelsen:

• Eventuelle utfordringer som bedriftene har med å overholde kravene i loven
• Fordeler som følger av arbeid med aktsomhetsvurderinger
• Lovens effektivitet
• Om flere virksomheter bør omfattes av loven
• Om lovens virkeområde bør utvides til å også gjelde for eksempel miljøpåvirkning
• I hvilken grad nye EU-regelverk bør få konsekvenser for det videre arbeidet med loven

7 ulike problemstillinger skal undersøkes

I oppdraget skal KPMG undersøke følgende problemstillinger:

1. Hvilke utfordringer og muligheter ser virksomhetene med å etterleve åpenhetsloven?
2. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser har åpenhetsloven medført for virksomhetene? Og hva er årsaken/driverne til kostnadene?
3. Hvordan har mindre virksomheter som ikke er pliktsubjekter i åpenhetsloven blitt berørt av lovens krav?
4. I hvilken grad har åpenhetsloven bidratt til å styrke virksomheters arbeid med aktsomhetsvurderinger?
5. Hvordan har virksomhetene valgt å strukturere arbeidet internt for å fylle lovens krav? I hvilken grad benytter virksomhetene seg av eksterne tjenester?
6. I hvilken grad opplever virksomhetene praktiske utfordringer som følge av overlapp mellom åpenhetslovens rapporteringskrav og andre rapporteringskrav?
7. I hvilken grad gjør virksomhetene aktsomhetsvurderinger på andre områder som ikke omfattes av åpenhetsloven, for eksempel knyttet til miljøpåvirkning eller antikorrupsjon?

KPMG-kolleger: Åpenhetsloven virker ikke godt nok

Det er ikke første gang KPMG setter søkelys på næringslivets etterlevelse av åpenhetsloven. Sommeren 2023, etter første frist for bedriftenes plikt til å offentliggjøre en redegjørelse av sine aktsomhetsvurderinger, gjorde de en selvstendig undersøkelse, som ble omtalt i en grundig kronikk i Dagens Næringsliv. 

«Norske virksomheter bruker for mye tid på skrivebordsarbeid og risikovurderinger, og for lite tid på oppfølging av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ute i feltet. Det er hovedinntrykket vi sitter igjen med etter å ha analysert 100 av Norges største virksomheters rapportering etter åpenhetsloven,» skrev Beate Hvam-Laheld og Eivind Pytte Ødegård. 

De anbefalte proaktive kontroller og etablering av varslingsmuligheter nedover i leverandørkjeden. Det er vesentlig å innhente kunnskap om faktiske forhold for å etablere effektive og risikoreduserende system.

Den nye rapporten skal overleveres departementet i desember 2024.