Åpenhetsloven gir publikum rett til å spørre og få svar om menneskerettigheter og arbeidsvilkår i bedriften og leverandørkjeden. Her er reglene.
Da åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 fikk alle rett til å kreve informasjon om hvordan bedrifter håndterer potensielle og faktiske konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – i bedriften selv og hos underleverandørene. Forbrukertilsynet har gitt en omfattende innføring i hvordan informasjonskrav fra publikum skal håndteres. Denne artikkelen er en praktisk tilnærming til det viktigste dere trenger å vite.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Dette er informasjonsplikten
- Alle. Med alle menes alle mennesker, og sannsynligvis blir det oftest journalister, frivillige organisasjoner (NGOer) og ivrige enkeltpersoner som kommer med informasjonskrav.
- Skriftlig. Henvendelsen må være skriftlig for at bedriften skal være bundet av kravet til å besvare spørsmålene.
- Omfattet av aktsomhetsvurderingene. Kravet om innsyn gjelder kun de aktsomhetsvurderingene og prioriteringene som virksomheten har gjort. Se mer informasjon under.
- Generelt og spesifikt. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester.
- Unntak. Det finnes i hvert fall seks ulike typer informasjonskrav som bedriften ikke er pålagt å besvare. Mer om disse lenger ned i artikkelen.
- 3 uker. Svarfristen for et informasjonskrav er i utgangspunktet så snart som mulig og innen tre uker. Det finnes unntak, men i så fall må dere innen tre uker melde om hvorfor dere trenger mer tid (inntil to måneder) og når svaret vil foreligge.
- Dekkende og forståelig. Hva som er tilfredsstillende svar, vil variere. Det kommer blant annet an på bedriftens forutsetninger og ut fra hvem forespørselen kommer fra. Arbeidsbyrden må veies mot hensynet til allmennhetens behov for informasjon.
- Forbrukertilsynet passer på. Dersom bedriften ikke besvarer informasjonskrav, kan Forbrukertilsynet straffe bedriften. Til å begynne med vil Forbrukertilsynet imidlertid fokusere på veiledning til bedriftene. Bedriften må gi Forbrukertilsynet informasjon dersom de ber om det.
Vi anbefaler bedriften å etablere gode rutiner for mottak og håndtering av innsynsbegjæringer. En god start er en egen e-postadresse synlig på bedriftens nettsider. Denne adressen bør lede til en person som er ansvarlig for å håndtere informasjonskravene. Denne personen følger opp henvendelser og fører intern logg for overholdelse av frister. Bedriften bør også ha tilgjengelig informasjon på nettsiden med oppdatert status på aktsomhetsvurderingene.
Nærmere om konkurranseforhold
Bedriften må kunne gi dekkende og riktig informasjon hvordan menneskerettigheter og arbeidsvilkår er ivaretatt ved produksjon av varer eller tjenester. Dette forutsetter imidlertid ikke at man oppgir produksjonssted.
Arbeidsvilkårene påvirkes av produksjonsstedets infrastruktur. Likevel er det ingen plikt om å oppgi opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller andre drifts- eller forretningsforhold som har konkurransemessig betydning.
Dette kan publikum spørre om
Spørsmålene kan gjelde virksomhetens arbeid med å håndtere negativ påvirkning knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. Dette arbeidet er også kjent som de ulike trinnene i en aktsomhetsvurdering. Forbrukertilsynet skriver:
«Dette kan for eksempel være informasjon om virksomhetens organisering og struktur, hvilke retningslinjer og rutiner virksomheten har etablert for å forhindre eller begrense negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, hvilken negativ påvirkning virksomheten har identifisert, hvordan virksomheten håndterer disse, og hvilken effekt eventuelle tiltak har hatt.»
I tillegg til å be om et generelt innsyn i aktsomhetsvurderingene som bedriften gjør, kan publikum også be om spesifikk menneske- og arbeidsrettslige forhold knyttet til produkter og tjenester. Det kan for eksempel være tiltak for å sikre arbeidsforhold i et spesifikt område eller hvordan lokalbefolkningen berøres av produksjonen.
Gjelder aktsomhetsvurderingene prioriterte områder?
Organisasjonen Virke har kommet med en grundig veiledning til sine medlemmer. De presiserer at innsynet «gjelder kun de aktsomhetsvurderingene og prioriteringene virksomheten har gjort, i henhold til egne prioriteringer.» Med andre ord, innsynet omfatter ikke «rett til å kreve at virksomheten har prioritert eller skal prioritere bestemte områder eller fulgt opp loven på en bestemt måte.»
Dersom publikum kommer med informasjonskrav knyttet til områder som ikke er prioritert av bedriften, mener Virke at et tilstrekkelig svar kan være: «Vi har i våre aktsomhetsvurderinger foreløpig prioritert bort dette området/produksjonsprosessen/varetypen til fordel for videre vurderinger i områder/produksjonsprosesser/varetyper.»
Den første offentlige redegjørelsen må publiseres på bedriftens nettsider innen utgangen av juni 2023. Dersom det kreves informasjon før den tid, mener Virke at innsynsbegjæringen kan «besvares ved at virksomheten redegjør for hvor langt den har kommet, selv om svaret ikke vil tilsvarer en fullstendig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.»
Unntak – når bedriften ikke trenger å svare
Det finnes unntak som gjør at bedriften ikke trenger å besvare et informasjonskrav. Lovverket nevner seks ulike forhold som kan gi unntak fra informasjonsplikten.
- Uklare spørsmål: Noen ganger er kravet utilstrekkelig formulert til å gi grunnlag for å identifisere hva innsynskravet gjelder.
- Åpenbart urimelig: Dette unntaket vil forekomme sjelden, og Forbrukertilsynet sier at det kan være ved sjikanøse krav eller krav som medfører store økonomiske og administrative byrder for bedriften.
- Personlige forhold: Informasjon om enkeltpersoner som normalt er taushetsbelagt skal bedriften ikke dele.
- Forretningshemmeligheter og konkurranseforhold: Forbrukertilsynet sier at dette kan være «informasjon om produksjonsmetoder, produkt, kontraktsvilkår, markedsføringsstrategier, analyser, prognoser eller strategier knyttet til virksomheten.»
- Gradert informasjon etter sikkerhetsloven.
- Opplysninger beskyttet etter åndsverkloven.
Videre lesning om åpenhetsloven
- Sjekkliste: Vet du dette om leverandørene dine?
- Hva er en aktsomhetsvurdering?
- 5 steg for å oppfylle åpenhetsloven
- Dette krever åpenhetsloven av din bedrift
- Med denne løsningen blir det enklere å oppfylle alle kravene
