I en storkontroll av norske bedrifter har Forbrukertilsynet avdekket at hver femte virksomhet bryter åpenhetsloven. Statsråd Kjersti Toppe ser svært alvorlig på at 20 prosent ikke har publisert redegjørelse for bedriftens aktsomhetsvurderinger.
Åpenhetsloven pålegger bedriftene å kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp hvordan faktiske og potensielle negative konsekvenser av virksomheten skal håndteres. Informasjon om disse forholdene skal være tilgjengelig for alle på bedriftens nettsider.
30. juni 2023 var fristen for at bedrifter omfattet av åpenhetsloven skulle publisere sin første redegjørelse av aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i egen bedrift og leverandørkjeden.
LES OGSÅ: Din guide til åpenhetsloven - alt du trenger å vite
Tidligere har revisjons- og rådgivningsfirmaet KPMG undersøkt hundre store norske selskaper. Åtte av disse hadde ikke publisert redegjørelsen på sine nettsider før fristen gikk ut. Gitt at det er rundt 9.000 bedrifter som er omfattet av loven, skulle det tilsi at rundt regnet 700 bedrifter ikke oppfylte lovens krav.
Forbrukertilsynet er satt til å overvåke at næringslivet overholder åpenhetsloven. Deres stikkprøve blant 500 bedrifter viser at problemet er enda større enn det som fremkommer av KPMGs undersøkelse:
En femtedel (20%) av de kontrollerte virksomhetene mangler redegjørelse på sine nettsider.
De 500 kontrollerte virksomhetene er valgt ut tilfeldig, uavhengig av bransje og størrelse. I så fall snakker vi om at i størrelsesorden 1.800 virksomheter (20% av 9.000) ikke overholder kravet om å publisere redegjørelsen på sine nettsider. Forbrukertilsynets direktør Trond Rønningen har allerede tatt affære:
– Dette er svært alvorlig, og vi har nå sendt brev til over 100 virksomheter som mangler redegjørelse. Vi har bedt disse virksomhetene sette seg inn i pliktene og sørge for å ha en redegjørelse lett tilgjengelig på nettsiden sin, sier han i en nyhetsmelding på Forbrukertilsynets nettsider.
Rønningen frykter at manglende redegjørelse betyr at bedriftene det gjelder heller ikke er har gjennomført aktsomhetsvurderinger: – Det er grunn til bekymring da dette også kan tyde at mange virksomheter heller ikke er i gang med å jobbe med aktsomhetsvurderinger.
Forbrukertilsynet ligger inn under Barne- og familiedepartementet. Der har barne- og familieminister Kjersti Toppe fulgt med på hvordan åpenhetsloven er blitt mottatt av næringslivet. Hun påpeker at virksomhetene har hatt god tid til å forberede redegjørelsen og offentliggjøre denne innen fristen. Hun er skuffet over funnene i undersøkelsen:
– At så mange av de 500 kontrollerte virksomhetene mangler redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene, synes jeg er for dårlig. Nå er det over ett år siden åpenhetsloven trådte i kraft, så nå hadde jeg forventet at virksomhetene hadde dette på plass. Alle virksomheter som er omfattet av loven må sette seg inn i pliktene i loven og rapportere som de skal, sier statsråden.
Barne- og familieministeren sier at det er viktig at norske virksomheter er sitt ansvar bevisst og gjør det de kan for å ikke bidra til brudd på menneskerettighetene i produksjonen av varer og tjenester som virksomheten tilbyr og selger.
Fire av fem av de kontrollerte virksomhetene har altså offentliggjort en redegjørelse på egne nettsider. En del av virksomhetene er godt i gang med arbeidet, og redegjør godt for hvordan de har organisert arbeidet, ifølge Forbrukertilsynet.
Advokatene Elisabeth Roscher og Kristin Nordland Brattli i Wikborg Rein, skriver i Finansavisen at det er kan være både enkelt og krevende å overholde loven: «Flere av svakhetene som Forbrukertilsynet påpeker kunne ved enkle grep vært unngått, for eksempel ved å bruke en mal for redegjørelsen som inneholder relevante sjekkpunkter. Andre forhold, slik som å gjennomføre de lovpålagte aktsomhetsvurderingene i virksomheten, krever betydelig mer innsats.»
Forbrukertilsynet sier i nyhetsmeldingen at de vil fortsette å kontrollere at pliktene i åpenhetsloven følges. – Redegjørelsesplikten er grunnleggende i åpenhetsloven. Ved brudd på loven kan Forbrukertilsynet gi forbud- og påbudsvedtak, og vi kan også gi økonomiske sanksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, påpeker Rønningen.
Kilder:
Finansavisen
Forbrukertilsynet