Bedrifter risikerer bøter på 4 % av omsetningen dersom de ikke gir publikum rask og riktig informasjon om hvordan de forholder seg til menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i egen drift og i leverandørkjeden.
Senioradvokat Tone Grivi Berntsen i advokatfirmaet Haavind har det siste året hjulpet et betydelig antall norske bedrifter med å forberede seg på kravene i åpenhetsloven. I et lengre intervju med oss, sier hun at de mellomstore bedriftene trolig vil slite mest med å overholde åpenhetsloven:
«Mange større virksomheter har allerede innrettet seg etter OECD-retningslinjene, og dermed har de i praksis tatt åpenhetsloven inn over seg. De bedriftene som er like over lovens terskelverdi på 70 millioner i omsetning og 50 ansatte, derimot, har som regel ikke kommet like langt og har ikke de samme ressursene til å sette ansvarlighet i system.
Bransjene som vil slite mest, er trolig de som bruker relativt sett mye menneskelig arbeidskraft, og hvor arbeidet kan pågå utover normal arbeidstid – siden åpenhetsloven først og fremst beskytter menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Eksempler kan være bygg og anlegg og transport.»
Hun sier at også helt andre bransjer kan få utfordringer. Blant annet programvare trekkes frem, i tilfeller hvor utvikling og support foregår i land uten samme type beskyttelse av arbeidstakerne som i Skandinavia og Europa.
Software for Åpenhetsloven? Se vår løsning live!
En lov for menneskerettigheter og arbeidsvilkår
Målet med åpenhetsloven er å fremme bedriftenes respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt å sikre allmennheten tilgang til informasjon om disse forholdene.
Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem.
Pliktene i åpenhetsloven er beskrevet i paragrafene 4, 5, 6 og 7.
Disse handler om:
- Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger
- Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger
- Informasjonsplikten: Publikums rett til informasjon
- Krav til hvordan bedriften håndterer informasjonskrav
Denne artikkelen gir en kort innføring i hva bedriften risikerer dersom pliktene ikke blir oppfylt.
Forbrukertilsynet følger med bedriftene
Det er Forbrukertilsynet som har oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
«Vår hoved arbeidsmetode er dialog og veiledning» skriver Forbrukertilsynet på sine nettsider. Det understrekes at de har stor forståelse for at næringslivet må få anledning til å sette seg inn i den nye lovens bestemmelser og til å starte arbeidet med prioriteringer og aktsomhetsvurderinger.
De legger vekt på en myk start:
«I den første fasen etter at loven har trådt i kraft, vil veiledning til virksomhetene stå sentralt i vårt arbeid. Vi holder dialogmøter med ulike aktører og virksomheter, vi veileder på e-post og telefon, og jobber kontinuerlig med å oppdatere nettsiden.»
Dette er omtrent det samme ordlyd som i lovens paragraf 8: «Forbrukertilsynet skal gjennom generelle opplysninger, råd og veiledninger arbeide for at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt.»
Senioradvokat Grivi Berntsen sier følgende:
«Litt lengre frem i tid, når de kanskje føler at de har veiledet nok, tror jeg at Forbrukertilsynet vil prioritere å slå ned på åpenbare og gjentagende brudd på loven – overfor bedrifter som viser at de ikke gjør noe som helst. Jeg tror Forbrukertilsynet har lettere for å akseptere bedrifter som beviselig gjør noe for å forbedre de utfordringene som er kartlagt gjennom aktsomhetsvurderingene.»
Brudd på åpenhetsloven - Dette er straffen for å bryte loven
Men det finnes ris bak speilet: Forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er de ulike måtene lovbrudd vil straffes. Ved gjentatte overtredelser av paragrafene 5, 6 eller 7, kan Forbrukertilsynet ilegge bedriften et overtredelsesgebyr. Gebyrets størrelse kommer an på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger.
Senioradvokat Grivi Berntsen sier blant annet følgende om straff for overtredelser av åpenhetsloven:
«Det kom en forskrift i februar 2023 som gjelder flere lover, inkludert åpenhetsloven. Dette er en forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Forskriften sier at det kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 4% av bedriftens årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes.»
Hun sier at det imidlertid er kommet tilbakemeldinger fra flere hold om at forskriften har blitt vedtatt uten tilstrekkelig høring knyttet til åpenhetsloven, og det er derfor varslet høring.
Forbrukertilsynet vil fokusere på informasjonsplikten
«Selv om Forbrukertilsynet i hovedsak vil vektlegge veiledning den første tiden etter loven trer i kraft, er det likevel viktig å understreke at vi vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser,» sier Forbrukertilsynet og utdyper:
«Eksempler på dette vil kunne være klare brudd på informasjonsplikten. Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevisst, og ikke kommer i gang med arbeidet for å innrette seg etter loven, vil risikere sanksjoner.»
Etter at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 har alle mulighet til å kontakte virksomheter som omfattes av åpenhetsloven. De kan kreve informasjon om hvordan bedriften håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som virksomheten møter hos seg selv, hos forretningspartnere eller i leverandørkjeden.
Denne informasjonsplikten, som følger av paragraf 6, gjelder forhold som er kartlagt i aktsomhetsvurderingene. Informasjonsplikten omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
Hovedregelen er at informasjonen skal gis skriftlig. Svarene skal være dekkende og forståelige. De som spør skal motta svar i løpet av tre uker, med et lite antall unntak. «Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten.»
Forankring og offentlig redegjørelse også viktig
I tillegg til informasjonsplikten er det minst to andre forhold som Forbrukertilsynet vil være bevisst på at bedriftene har på plass. Det er retningslinjer for ansvarlighet, og det er den årlige offentlige redegjørelsen. Vi kan vanskelig se at ikke brudd på dette kan medføre straff i form av overtredelsesgebyr.
Forbrukertilsynet er veldig klare på at bedriften må forankre i styret at den skal overholde pliktene i loven. «Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, og planen må omfatte leverandørkjeder og forretningsforbindelser,» skriver Forbrukertilsynet.
Det er disse aktsomhetsvurderingene som er stammen i den offentlige redegjørelsen, som bedriften må offentliggjøre hvert år innen 30. juni. Det er grunn til å tro at Forbrukertilsynet vil sette krav til at også denne faktisk blir publisert.
Dette støttes av Grivi Berntsen:
«Dersom bedriften ikke leverer den offentlige redegjørelsen innen 30. juni, kan det tyde på at den heller ikke har kommet i gang med aktsomhetsvurderinger. Motsatt er det slik at har bedriften gjennomført aktsomhetsvurderinger, så er det ikke så mye mer som skal på plass før redegjørelsen er klar.»
Bedrifter risikerer bøter på 4 % av omsetningen dersom de ikke gir publikum rask og riktig informasjon om hvordan de forholder seg til menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i egen drift og i leverandørkjeden.
Senioradvokat Tone Grivi Berntsen i advokatfirmaet Haavind har det siste året hjulpet et betydelig antall norske bedrifter med å forberede seg på kravene i åpenhetsloven. I et lengre intervju med oss, sier hun at de mellomstore bedriftene trolig vil slite mest med å overholde åpenhetsloven:
«Mange større virksomheter har allerede innrettet seg etter OECD-retningslinjene, og dermed har de i praksis tatt åpenhetsloven inn over seg. De bedriftene som er like over lovens terskelverdi på 70 millioner i omsetning og 50 ansatte, derimot, har som regel ikke kommet like langt og har ikke de samme ressursene til å sette ansvarlighet i system.
Bransjene som vil slite mest, er trolig de som bruker relativt sett mye menneskelig arbeidskraft, og hvor arbeidet kan pågå utover normal arbeidstid – siden åpenhetsloven først og fremst beskytter menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Eksempler kan være bygg og anlegg og transport.»
Hun sier at også helt andre bransjer kan få utfordringer. Blant annet programvare trekkes frem, i tilfeller hvor utvikling og support foregår i land uten samme type beskyttelse av arbeidstakerne som i Skandinavia og Europa.
Software for Åpenhetsloven? Se vår løsning live!
En lov for menneskerettigheter og arbeidsvilkår
Målet med åpenhetsloven er å fremme bedriftenes respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt å sikre allmennheten tilgang til informasjon om disse forholdene.
Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem.
Pliktene i åpenhetsloven er beskrevet i paragrafene 4, 5, 6 og 7.
Disse handler om:
- Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger
- Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger
- Informasjonsplikten: Publikums rett til informasjon
- Krav til hvordan bedriften håndterer informasjonskrav
Denne artikkelen gir en kort innføring i hva bedriften risikerer dersom pliktene ikke blir oppfylt.
Forbrukertilsynet følger med bedriftene
Det er Forbrukertilsynet som har oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
«Vår hoved arbeidsmetode er dialog og veiledning» skriver Forbrukertilsynet på sine nettsider. Det understrekes at de har stor forståelse for at næringslivet må få anledning til å sette seg inn i den nye lovens bestemmelser og til å starte arbeidet med prioriteringer og aktsomhetsvurderinger.
De legger vekt på en myk start:
«I den første fasen etter at loven har trådt i kraft, vil veiledning til virksomhetene stå sentralt i vårt arbeid. Vi holder dialogmøter med ulike aktører og virksomheter, vi veileder på e-post og telefon, og jobber kontinuerlig med å oppdatere nettsiden.»
Dette er omtrent det samme ordlyd som i lovens paragraf 8: «Forbrukertilsynet skal gjennom generelle opplysninger, råd og veiledninger arbeide for at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt.»
Senioradvokat Grivi Berntsen sier følgende:
«Litt lengre frem i tid, når de kanskje føler at de har veiledet nok, tror jeg at Forbrukertilsynet vil prioritere å slå ned på åpenbare og gjentagende brudd på loven – overfor bedrifter som viser at de ikke gjør noe som helst. Jeg tror Forbrukertilsynet har lettere for å akseptere bedrifter som beviselig gjør noe for å forbedre de utfordringene som er kartlagt gjennom aktsomhetsvurderingene.»
Brudd på åpenhetsloven - Dette er straffen for å bryte loven
Men det finnes ris bak speilet: Forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er de ulike måtene lovbrudd vil straffes. Ved gjentatte overtredelser av paragrafene 5, 6 eller 7, kan Forbrukertilsynet ilegge bedriften et overtredelsesgebyr. Gebyrets størrelse kommer an på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger.
Senioradvokat Grivi Berntsen sier blant annet følgende om straff for overtredelser av åpenhetsloven:
«Det kom en forskrift i februar 2023 som gjelder flere lover, inkludert åpenhetsloven. Dette er en forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Forskriften sier at det kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 4% av bedriftens årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes.»
Hun sier at det imidlertid er kommet tilbakemeldinger fra flere hold om at forskriften har blitt vedtatt uten tilstrekkelig høring knyttet til åpenhetsloven, og det er derfor varslet høring.
Forbrukertilsynet vil fokusere på informasjonsplikten
«Selv om Forbrukertilsynet i hovedsak vil vektlegge veiledning den første tiden etter loven trer i kraft, er det likevel viktig å understreke at vi vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser,» sier Forbrukertilsynet og utdyper:
«Eksempler på dette vil kunne være klare brudd på informasjonsplikten. Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevisst, og ikke kommer i gang med arbeidet for å innrette seg etter loven, vil risikere sanksjoner.»
Etter at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 har alle mulighet til å kontakte virksomheter som omfattes av åpenhetsloven. De kan kreve informasjon om hvordan bedriften håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som virksomheten møter hos seg selv, hos forretningspartnere eller i leverandørkjeden.
Denne informasjonsplikten, som følger av paragraf 6, gjelder forhold som er kartlagt i aktsomhetsvurderingene. Informasjonsplikten omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
Hovedregelen er at informasjonen skal gis skriftlig. Svarene skal være dekkende og forståelige. De som spør skal motta svar i løpet av tre uker, med et lite antall unntak. «Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten.»
Forankring og offentlig redegjørelse også viktig
I tillegg til informasjonsplikten er det minst to andre forhold som Forbrukertilsynet vil være bevisst på at bedriftene har på plass. Det er retningslinjer for ansvarlighet, og det er den årlige offentlige redegjørelsen. Vi kan vanskelig se at ikke brudd på dette kan medføre straff i form av overtredelsesgebyr.
Forbrukertilsynet er veldig klare på at bedriften må forankre i styret at den skal overholde pliktene i loven. «Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, og planen må omfatte leverandørkjeder og forretningsforbindelser,» skriver Forbrukertilsynet.
Det er disse aktsomhetsvurderingene som er stammen i den offentlige redegjørelsen, som bedriften må offentliggjøre hvert år innen 30. juni. Det er grunn til å tro at Forbrukertilsynet vil sette krav til at også denne faktisk blir publisert.
Dette støttes av Grivi Berntsen:
«Dersom bedriften ikke leverer den offentlige redegjørelsen innen 30. juni, kan det tyde på at den heller ikke har kommet i gang med aktsomhetsvurderinger. Motsatt er det slik at har bedriften gjennomført aktsomhetsvurderinger, så er det ikke så mye mer som skal på plass før redegjørelsen er klar.»
Topics: Åpenhetsloven
